I sommerens beste agurktid har den unge norske samtidslitteraturen blitt viet en del spalteplass i Dagbladet. Spørsmålet som ble reist var hvor bra det egentlig står til med den norske samtidslitteraturen? Deltakerne har blant andre vært Tore Renberg og ikke ukjente Ari Behn, som ga ut sommerslageren ªTrist som faen´.

Men hvordan kan man som uinnvidd Blindernstudent få et innsyn i denne samtidslitteraturen som det skrives så mye om? En mulighet er å fordype seg i norske skjønnlitterære antologier. En arena hvor man både kan lese godt etablerte forfattere, men også få et innblikk i hva som skjer blant de helt ferske.

Av de mest kjente antologiene er Cappelens ªSignaler´, med Lars Saabye-Christensen som far, den største og mest regelmessige. Den gis ut årlig og har plass kun for debutanter. Tekstene består av dikt, kortprosa, noveller og tegneserier.

Alle forfattere begynner et sted, og veldig mange begynner med å få publisert noe i en antologi. Av kjente forfattere som har debutert i ªSignaler´ i løpet av tretten år finner man flere kjente navn: Niels Fredrik Dahl, Jonny Halberg, Per Petterson, Rolf Enger, Brit Bildøen, Kyrre Andreassen (ªDet er her du har venna dine´), Bertrand Besigye (presentert i forrige nummer av Filologen), Torild Wardenær og Pedro Carmona-Alvarez. To av dette årets bidragsytere debuterer allerede i høst med hver sin bok, Synne Sun Løes med brevromanen ªYoko er alene´ og Ingeborg Arvola med romanen ªKorellhuset´ (se side 44 i dette nummer av Filologen).

Interessen for ªSignaler´ blant de upubliserte er stigende. I 1998 kom det inn 150 bidrag, og i år kom det over 220. Rekorden av innsendte bidrag var til jubileumsutgaven i 1995, da det kom inn over 350 bidrag!

Det fine er at ªSignaler´ holder en jevn og god standard, og at denne årlige debutant-antologien er Norges eneste i sitt slag. Opplag: 1600 (1000 innkjøpsordningen)

ªNye linjer´ fra kolon:forlag presenterer seg som en årlig antologi for nyskrevet norsk skjønnlitteratur, skjønt 1996-utgaven utgikk grunnet manglende kvalitet på innsendte tekster. Antologien har sine forbilder i New Directions (New Directions), Hard Lines (Faber&Faber) og Evergreen Review (Grove press).

ªNye linjer´ presenterer i motsetning til ªSignaler´ også etablerte forfattere. Men antologien er likevel et sted for ting i arbeid. Noen av bidragene har gjennom årene funnet plass i bøker, men da ofte i svært omarbeidet form. Når jeg ser gjennom de utgavene jeg selv har lest, dukker det faktisk opp en del kjente unge navn: Espen Stueland, Ari Behn, Tore Renberg, Wetle Holtan og Trine Jørgensen.

Dessverre er tekstene i ªNye linjer´ generelt av svært varierende kvalitet. Merkelig nok er det de etablerte skribentene som skuffer. Også mye av lyrikken her lever ikke helt opp til begrepet ªNye Linjer´, slik jeg forstår det.

Likevel inneholder ªNye linjer´ utvilsomt mye bra. Redaktør Torleiv Grue har særlig vist god evne til å plukke frem spennende debutantforfattere, og han har flere ganger vist seg å være forut for sin tid.

Når det gjelder ung norsk lyrikk, er boka ªTyven fra Brugge — Norsk nittitals-lyrikk´ svært representativ. Her kan man lese pur norsk poesi av forfattere som Espen Stueland, Bertrand Besigye, Cathrine Grøndahl, Ingvild Burkley, Markus Midré, Steinar Opstad og Pedro Carmona-Alvarez. Mange av tekstene som publiseres her, er senere kommet i egne diktsamlinger.

Også Tiden Forlag har en egen antologi kalt ªALT´ (etterfulgt av tema: ªAlt:Seksuelt´ 1997, ªAlt:Godt´ 1998) Antologien har hatt stadig utskifting av redaktører, deriblant har Tore Renberg vært innom sjefsstolen.

ªAlt:Godt´ hadde Markus Midré og Lars Ramslie som redaktører. Antologien har et litt annet satsningsområde enn de andre vi har lest om. Noen debutanter blir presentert, men ellers fins det tekster av et bredt spekter unge og kreative mennesker; jeg velger å si kreative mennesker i stedet for forfattere, da ikke alle bidragsyterne er mest kjent som nettopp dette: Ulf Nygaard (Fra Folk & Røvere), Dag Johan Haugerud (kortfilmen: ª16 levende klisjeer´) og Matt Burt (kjent for blant annet snakkingen på "Plan#1" av Motorspycho) er representert. Av andre bidrags-ytere vil jeg gjerne nevne Erik Eriksen (ªBaby Chapman´), John Erik Riley og Silje Vethal. Når og om neste utgave av ªAlt´-antologien kommer, er usikkert. Enkelte snakker om at den skal utgis på cd, andre at det ikke kommer ut noe i 1999, og at det heller blir opprettet en internettside. Vi venter i spenning!

En annen bok som bør nevnes, er en samling noveller gitt ut på Gyldendal Tiden kalt ªPust inn — Pust ut´. Dette er en samling av 35 noveller skrevet av tenåringer i alderen 15-19 over temaene kjærlighet, følelser, kropp og seksualitet. Hvor avskrekkende det enn kan høres ut, er det en hel del bra tekster her. Nivået blant ungdom i denne aldersgruppen overrasker meg. Her finner man spennende variasjoner i språk, stil og innhold, og dette er virkelig oppmuntrende lesning i forhold til hva fremtiden kan bringe. Spesielt oppmerksom ble jeg på teksten "Blodspor" av Bakir Ahmethodzic. Redaktører: Jørgen Lorentzen og Kjersti Scheen.

I tillegg til antologiene er tidsskrifter som Vagant og Vinduet gode utgangspunkt i jakten på nye tendenser i ung norsk litteratur. Begge disse tidsskriftene har fast spalte viet debutanter. Blir man lei det skrevne ord, kan man da alltids også ta turen innom en av Volapüks litteraturfestivaler. Her kan man oppleve opplesninger av både etablerte og upubliserte forfattere fra scenen i en okkupert villa på Frogner. Her er det nerve og stemning til langt på natt.