En stor del av menneskelig kunnskap ville vært en umulighet hadde vi ikke hatt ord å systematisere den med. Dyr kan overføre ferdigheter og kunnskaper direkte fra en generasjon til den neste mens mennesker med skriftlig historie kan skape progresjon og utvikling. Vi kan bygge videre ikke bare på kunnskap fra forrige tradisjon, men også perioder hundre- eller tusenvis av år tilbake i tid.

Vår selvinnsikt ville vært sterkt redusert hvis vi ikke var språkvesner. Poeter har gjennom historien gitt oss begrep som kan gi oss en sterkere opplevelse av livet. Vi kan komme nærmere noe hvis vi har begrep for det. De fleste opplever også at det er lettere å bearbeide følelser hvis vi setter ord på dem. Det er lettere å holde orden i et hus hvis ting ligger i skuffer og skap enn om det flyter utover gulvet.

Samtidig er det åpenbart at språk kan være hemmende for vår evne til innlevelse i virkeligheten. Dette skjer når vi glemmer at språk er et middel — i ytterste konsekvens — til forståelse, når vi er ukritiske til det språket vi bruker. Begrep kan være svært konvensjonelt betinget. De kan utstyre oss med forutintattheter som kan manipulere vår oppfattelse. Det blir som et mantra en gjentar for seg selv til en tror på det.

Ord er bare et verktøy vi benytter oss av for dele den opp i håndterlige deler. Disse delene setter en så sammen på forskjellige måter, og denne sammensettingen kan kalles tolkning. Alle meninger og oppfatninger er tolkning i ytterste konsekvens. Enhver situasjon vi befinner oss i vil ha så mange sider og innfallsvinkler at vi umulig kan forholde oss til dem alle sammen samtidig. Den konstellasjonen eller sammensetningen vi danner oss, kan ha mange årsaker og motiver, for eksempel nytte eller sinnsstemninger (som forelskelse). I et bybilde vil en aldri legge merke til alle de detaljene som eksisterer rundt en, slik som gesimsen på en bygning, antall ledninger og lyktestolper og så videre. En vil istedet fokusere på hvor nedgangen til T-banen er, om det er grønn mann og lignende. Dette er en form for fortolkning.

Det er mulig å se for seg at noen kan gå fra vugge til grav utstyrt kun med konvensjonelle oppfatninger av hvordan et liv burde leves, og derfor uten at personen tar hensyn til hvordan han eller hun egentlig hadde ønsket det. Vedkommende kunne valgt en utdannelse og jobb, ikke fordi det egentlig var det mest ønskede, men fordi en har et språk som legger føringer på våre oppfatninger om slike ting. Mange lærer seg å si "jeg vil bli brannmann" allerede før de vet hva en brannmann er.

Et begrep som "lykke" er et diffust og abstrakt ord som kan bety alt, men mest ingenting, hvis det ikke utdypes. Likevel finner folk på de mest bisarre ting for å nå et så uklart mål. Ordet "lykke" viser til en tilstand langt mer omfattende og komplisert enn ordet selv klarer å utrykke.

For at språket skal være det nyttige hjelpemiddelet for erkjennelsen som det kan være, er det viktig at en stiller seg grunnleggende kritisk til det, i den forstand at man hele tiden må være seg bevisst hva ord og begrep betyr og begrenser seg til. En grunnleggende kritisk og bevisst holdning til språket gjør at en kan være mer åpen for spontan opplevelse av livet og alle dets fasetter. Det er viktig å benytte seg av språket som hjelpemiddel, ikke å bli forført og bedøvet av det.

Prof. dr. philos. cand. philol. urk. med. Augustin Ebenezer Finkelkraut von Flaschenhals af Morgenpilzener (vår utsendte motarbeider m/portfølje) og

Kantine Rørmøbøl Hvassloff, cand. philol

Takk til Evil Onskapsnes for lån av kopikort.

Basert på etterlatte manuskripter av Rambul Gjyddjartjevle og innholdet i kjøleskapet til naboen hans.