Det er ikke uten stolthet jeg omsider kan presentere høstens første nummer av Filologen. Og det er med stor glede jeg bemerker at et tema som estetikk virkelig har satt fart i ellers late sommerhoder. Virkelysten hos de små arbeidsmaur har formelig vært til å ta og føle på, det har sydet av kreativitet og tiltak i redaksjonen. Det beste er muligens det at en stor del av disse ideene faktisk har klart å manifestere seg i det skrevne ord. Magisk. Og alt til ære for dere lesere! Dette kan synes som en ubetinget fornøyelse for en redaktør. Og det er meg også en stor fornøyelse. Men etter den søte kløe kan jeg ikke meddele annet enn at det er kommet inn mye mer stoff enn det er plass til i ett eneste nummer av Filologen.

I dette nummeret kan du lese om alt fra dandyenes ublide skjebne via det utradisjonelt utseende byggverket i Bilbao og flamencoens fyrrige fottrinn, til Bukowskis noe pussige interesse for "den gode rene lukten av fersk dritt". Gordon Hølmebakk presenteres som Dagens Filolog. Mannen som etter et liv i forlagsbransjen nå har tatt på seg den sårbare debutants rolle idet han har våget seg til egen utgivelse. Anmeldelsen av boken finner du også. Ingeborg Arvola er en annen debutant, dog mye yngre. Vi har intervjuet henne i forbindelse med utgivelsen av ªKorellhuset´. Som dere ser; her er mye å kaste seg over i ellers lange, regntunge høstkvelder.

Arbeidet med dette nummeret av Filologen har denne gangen vært svært vanskelig. Det har vært preget av en slags uhåndgripelig tomhet. Alle redaksjonens medlemmer har opplevd ting i sommer vi håper aldri å få oppleve igjen. Et av redaksjonens eldste og mest trofaste medlemmer er ikke lenger blant oss. Det er et stort savn vi alle sitter igjen med, men først og fremst går tankene til Eigils nærmeste venner og familie. Og det er med hans veldige innsats for Filologen, hans genuine interesse og hans alltid inspirerende iver og arbeidsglede i minne jeg dedikerer dette nummer av Filologen til ham, til Eigil Osman Jacobsen.