En sang jeg lenge har synes er veldig morsom er "Alt var mye bedre under krigen" av Ole Paus. Du vet: "Alt var mye bedre under krigen/da fikk en nordmann gå i fred/det er en større påkjenning enn mange aner/å bli tilsnakket på norsk av en pa-ki-sta-ner". He he, har jeg humret for meg selv og tenkt at så dumme de er, disse gretne gamle gubbene som bare lengter tilbake til de tider da man hadde respekt for de eldre og riksmålet sto sterkt. Men i det siste har latteren satt seg fast i halsen. Jeg begynner nemlig å bli en gretten gammel gubbe selv, og det er alarmerende. For jeg er ung. Jeg er det. Kors på halsen og mor og far i døden. Jeg er så ung at jeg synes Kristoffer Schau er morsom. Jeg er så ung at jeg ikke har smakt lutefisk engang. Jeg er så ung at jeg fortsatt er pals med Lånekassen. Og likevel. Gretten gammel gubbe. Heldigvis, kan man vel si, er ikke skylden for det min alene. Det er noen der ute som fremprovoserer nevehytteren i meg. Dagbladet. En kjapp titt på en tilfeldig valgt utgave av vår kjære kulturavis, og jeg begynner å plystre Jens Book-Jensen-slagere mens et sug etter Bridgeblanding bygger seg opp. En gang var det nummeret før lårhalsen brakk tvert der jeg satt. Førstesiden lyste mot meg, krigersk, Dagbladet avdekker, vaktbikkja er på post, og de kunne avsløre at SKOLEN ER KJEDELIG! Ja så sannelig. En slik førsteside vil avstedkomme reaksjoner hos de fleste som ikke er et produkt av flerleddet innavl, reaksjoner av typen "No shit, Sherlock". Så også hos meg, ikke noe spesielt ved det. Men jeg bladde jo opp, og inne i avisen kunne jeg lese at elevene syntes skolen var kjedelig fordi undervisningen ikke føltes relevant. Implisitt i dette lå at undervisningen burde endres i en slik retning at elevene ville synes at det de lærte hadde noe å si i deres hverdag. Her var det tinningene begynte å gråne. For hva er relevant for en sekstenåring, eller rettere, hva består den hverdagen i, den som undervisningen føles irrelevant i forhold til? Tyggis, sigaretter en gem storebror har kjøpt, den lokale ungdomsklubben der hvor en slik finnes, sprit fra foreldrenes barskap, roting på fest, moteklær, mobiltelefoner, porno (for gutta), såpeserier (for jentene), Playstation (igjen for gutta), å reke gatelangs med gjengen mens man gleder seg til man er stor nok til å gå på byen, å ligge på sofaen og slite med identitetsspørsmål mens man er ulykkelig forelsket. Man skal altså dreie undervisningen i retning av denne hverdagen, for da blir det ikke kjedelig på skolen lenger. Jeg skulle gjerne ha sett lærebøkene man da ville tatt i bruk: "ANT — drekka, pule, spy og slåss", "I form med Lara Croft", "Fyra Bugg och en Coca-Cola — heimkunnskap for the next millennium" og så videre. Da jeg var ung, var det ingen aviser som gjorde et nummer av at vi syntes skolen var kjedelig. Da jeg var ung, var det ingen lærerorganisasjoner som ville gjøre undervisningen mer relevant. Sprek undervisning på ungdommens premisser var en episode av Derrick i tysktimen, med maskeringstape over tekstingen. Skolen skulle være kjedelig. Det styrket karakteren. Skolen gjorde folk av oss.

Gammelmannstakter eller hva? P1, tøfler, kamferdrops, ordet "pjolter"; alt dette er like rundt hjørnet. Og det er Dagbladets feil. For det er nemlig ikke bare skolestoff som har denne effekten på meg. Hadde det bare vært så vel. Nei da, de banner så fælt også. Nå har jeg ikke noe imot banning som sådan, men det blir for dumt når disse Dagbla’mannfolka med lyseblå olabukser og røde ullblazere skal være herlig frække og snakke ungdommens språk. Kultursidene og "Rampelys" er spekket med ord som "runke", "fucking", "råknulling" og "faenskap", og ikke nok med det, den røffe språkbruken er så tilgjort at man skulle tro de motvillig har gått med på å ordlegge seg slik etter pålegg fra hovedaksjonærene. Ari Behn har vært en gullgruve for dem sånn sett: Takket være hans mye omtalte flis av en bok har de fått et påskudd til å skrive ordet "faen" i alt for mange overskrifter. "Selger som faen", "Sinte som faen", "Faen faen faen!". De kan takke hverandre for mye, Ari og Dagbladet.

Dessuten synes jeg de graver så fryktelig i denne byen.