Diverse artister
Stiff Nipples vol. 2
EMI

I 17 år har akks [aktivt kvinne- og kultursenter) jobbet for å rekruttere og synliggjøre jenter i musikkbransjen. På ªStiff Nipples volume 2´ gjør de opp for kontobeholdingen anno 1999.

Oppfølgeren til ªStiff Nipples´ fra 1993 er over oss. Det tok seks år før den kom, men dette er blitt gjort grundig. I samarbeid med P3 og Carlings har AKKS satt sammen en jury bestående av blant andre Bertine Zetlitz (artist), Marius Lillelien (musikksjef NRK P3) og Audun Vinger (Natt & Dag).

Av over 250 innsendte bidrag, alt fra pop til eksperimentell samtidsmusikk, ble 14 bidrag plukket ut av juryen. Fjorten spor som danner platen ªStiff Nipples volume 2´.

Tanken bak platen er grei: Å vise bredden av kvinnelige amatørmusikere i Norge. Sammenlignet med ªStiff Nipples vol. 1´, der 19 bidrag ble sendt inn, er det ingen tvil om at årets 250 bidrag gir et mer fyldig bilde av hva som rører seg i kvinnelige amatørmusikermiljøer (hvis det er noe som heter det).

Stiff Nipples Records, som er utgiver av samlingen, er et idealistisk plateselskap i regi av musikkorganisasjonen AKKS, en stiftelse som har som overordnet målsetning å øke jenters deltakelse og anseelse i alle ledd av musikkbransjen. Organisasjonens hovedgeskjeft er kursvirksomhet i instrumentopplæring og samspill, samt utleie av øvingslokaler, konserter og plateutgivelser.

SN2 er frisk, om jeg tør bruke det ordet. En ren festplate. Undertegnede fikk faktisk et lite hakeslepp av kvaliteten på plata, det er mye bra her. Jeg vil gjerne nevne Blund, eller Helene Steen, som får æren av å åpne med en låt kalt "Drawn". Blund gir meg assosiasjoner til store navn som Motorpsycho og Alanis Morrisette. En blanding, kanskje?

Når jeg først nevner Morrisette, kan jeg si at hun pluss Cranberries og Lene Marlin i utgangspunktet kanskje er en forankring, forbilder, for mange av sporene på platen. Og det er et kompliment!

Blund, Eirin M. Edvarsen, Here, In my head, Dubbel Darr, Tinn og Karianne Arntzen presenterer et bredt spekter pop. I kontrast kommer det rå og støyende garasjerock fra band som Bronco Busters (skatepønk) og Lucky Lukas (minner om Ruby). The Laundrettes spiller en form for sekstitalls-inspirert garasjepønk, Umbrella (med alle medlemmene rundt 16 år) presenterer punkrock. Barbarellas, som for øvrig bør være kjent for de fleste, spiller sekstitallspop og garasje. Eventyr lovpriser løvetannen, i en sjanger som ligger nær Kjøtt, Sterk naken og biltyvene og kanskje Jokke.

Siste spor på plata, av Pisces, har en kvinnelig vokalist som minner om Morten Harket, og musikken virker inspirert av flere stilarter som goth og band som Depeche Mode.

Det jeg har å utsette på platen er at det mangler en del stilarter, kanskje et par hip hop-, eller et par triphop/techno-spor for å vise mangfoldet, hvis det da finnes noen jenter innen disse sjangrene.

En annen ting er at mange av sporene er en form for "juks" ettersom flere av bandbesetningene faktisk er gutter. Men det virker som om jentene står bak tekst og melodi, så at guttene er med er kanskje ingenting å bry seg om.

Et spørsmål som nødvendigvis tvinger seg frem er jo om det i det hele tatt er nødvendig å gi ut en Kvinner Kan!-cd. Om vi ikke allerede vet at kvinner kan det meste, at de trenger sin frihet, og så videre. Min egen skepsis før jeg hørte gjennom plata, sier meg at det kanskje finnes en generell skepsis mot kvinner i musikkmiljø, en skepsis for jenter som en skapende kraft og ikke bare som dumme deilige stønne-vokalister. For den som mener at jenter ikke har noe i rockemiljø å gjøre eller fniser av jenteband, vil jeg på det sterkeste anbefale denne platen. Det finnes boybands, du vet hvordan de er, nå kan du sjekke girlbands!